© 2015 Cal Harben

"Hører Du Vardøger?'

In progress.

Vardøger, også kalt vardøge, vardøgge, vardyger, vardygr, vardøgle, vardøiel, vardevil, vardyvle, føreferd og annet, beslektet med *vord,[1]er i norsk folketro en varslende følgeånd som går foran personen som den er knyttet til, og høres eller viser seg like før personen selv kommer. Et vardøger oppfattes tradisjonelt som en fylgje, det vil si en god hjelpeånd, skytsengel eller vernende ledsager som alle mennesker har. Det kan være en usynlig vette eller spøkelsesaktig dobbeltgjenger som går i forveien for å varsle om en persons komme eller advare mot truende farer. I dag betegner et vardøger (eller en vardøg) ofte bare et forvarsel om en person som snart innfinner seg. Varselet arter seg særlig i form av lyder, men kan også være noe en ser.

Det finnes ikke empirisk grunnlag som tilsier at vardøger finnes i virkeligheten, og det føyer seg derfor inn i rekken av antatt overnaturlige fenomener som kan forklares ut fra pareidoli, menneskehjernens tendens til å se mønstre og sammenhenger som ikke nødvendigvis eksisterer.[2] I finsk folklore finnes et tilvarende fenomen: Etiäinen.]

https://no.wikipedia.org/wiki/Vardøger

--------

Vardøger, also known as vardyvle or vardyger, is a spirit predecessor in Scandinavian folklore.[1]

Stories typically include instances that are nearly déjà vu in substance, but in reverse, where a spirit with the subject's footsteps, voice, scent, or appearance and overall demeanor precedes them in a location or activity, resulting in witnesses believing they've seen or heard the actual person before the person physically arrives. This bears a subtle difference from a doppelgänger, with a less sinister connotation. It has been likened to being a phantom double, or form of bilocation. In Finnish folklore, the concept is known as etiäinen.

Vardøgr is a Norwegian word defined as ‘‘premonitory sound or sight of a person before he arrives’’. The word vardøger is probably from Old Norse varðhygi, consisting of the elements vǫrð, "guard, watchman" (akin to "warden") and hugr, "mind" or "soul". Originally, vardøger was considered a fylgja, a sort of guardian spirit.[2]